.JPG)
Fant dette innlegget om de stille barna i skolen. Kjenner at dette er noe vi alle må være bevisste på når vi har yrker som omhandler barn. I barnehage og skolen, vil alltid oppmerksomheten rettes mot de barna som krever mye, de som skaper uro og opp i en travel hverdag vil vi ofte ikke rekke over de som ikke krever noe.
"Mellom fem og åtte prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang".
I de årene jeg ha jobbet i barnehage, har jeg ofte møtt barn som er stille og rolige, de "selvstendige" barna som klarer seg selv. Dette er noe vi satte fokus på, og disse barna trenger mye trygghet, mestringsfølelse, og selvtillit.
"Når et barn er så stille og innadvendt at det går utover læring og sosialt liv, blir det et atferdsproblem, like omfattende og alvorlig som utagerende atferd".
Det er veldig viktig og fange opp disse barna tidlig, og for å kunne gjøre det, burde man observere, intervjue, og ha et godt foreldresamarbeid jevnlig fra 1. trinn. En god måte å fange opp de stille barna kan en metode være å ha mindre grupper hvor hvert barn "vises" bedre enn i en klasse.
Dette er et interessant felt som det finnes lite litteratur om. Vi var så vidt innom disse stille og rolige barna i spesial pedagogikken da jeg gikk det. Som du sier her er et nært samarbeid med foreldrene svært viktig. Da et åpent samarbeid hvor begge parter føler seg trygge til å ta opp temaer om barnet. Jeg tenker også at i tillegg til det du sier at kanskje en rolig introduksjon til drama er noe for noen av disse elevene. Rollespill er også en fin måte å bringe dem frem på. Rollespill kan hjelpe barnet til å ta standpunkter og vise meninger gjennom en annen person enn seg selv. Det kan for noen være enklere å distansere seg litt fra seg selv og gjemme seg bak rollefiguren sin. Så blir det jo en utfordring hvordan en skal hjelpe barnet videre. Men små grupper, særlig i startfasen hjelper på tryggheten til barnet. Det å bli godt kjent med noen for så å utvide gruppene til å bli større eller forandre litt på elevene i gruppa, slik at barnet opplever en trygghet. Det er et paradoks at de stille barna blir pedagogens hvilepute slik at pedagogen kan ta seg av de mer urolige og krevende barna. Med hvilepute mener jeg at pedagogen alltid vet at disse ikke vil lage noe trøbbel og at han/henne kan stole på at de er som alltid, stille og rolige. Så ja takk til flere voksne og mindre grupper!
SvarSlettSynes dette er et utrolig viktig og vanskelig tema, som er svært sentralt både i barnehagen og i skolen. Jeg mener det er svært viktig å være oppmerksom på at det er barn både i bhg og i skolen som sliter med for eksempel å være sjenert og ikke tørre og våge å rekke opp hånden, gå bort til de andre barna i friminuttet. Det er da vårt ansvar som lærer å legge til rette for å på best mulig måte forbedre dette. Er helt enig med det Kathrin sier om mindre grupper og flere voksne. Det en kan oppnå med det er å kunne ikke bare gjøre det bedre men også oppdage og følge opp hvert barn som kanskje ikke er helt føler seg tilfreds i skolen og i miljøet.
SvarSlett